Mitt navn er Berit Hansen, jeg er gift med Kjell-Otto. Sammens har vi 3 barn, Kristina på 19, Marthe på 16 og Jonas på 14 år. Kristina tar noen fag samt jobber i kinokafeen i Tromsø. Marthe er 1. klassing på Kvaløya Videregående skole og Jonas går i 9. klasse på Storelva ungdomsskole. Kristina har en samboer i underetasjen, han heter Ronny Andreassen og er heismontør i et firma som heter Reber Schindler heis AS. De første gangene han var hjemme hos oss var han livende redd for hunder, men skulle han bo i dette hus, måtte han pent akseptere hundene. I dag er han ute og går tur med de, og hans beste venn er vel blitt Zotra, som har ”pratet” høyest til han

Jeg er hjemmeværende med hunder samt at jeg er leder i Norsk Schäferhund Klub avd. Tromsø, et verv som til sine tider er tidkrevende, men utrolig inspirerende. Kjell-Otto jobber som teknisk/maritim sjef ved Fiskernes Agnforsyning S/L i Tromsø.

Som nevnt er vi begge to (til tider alle 5) temmelig engasjert i klubben vår. Jeg som leder og Kjell-Otto har verv som styremedlem, brukshund- og RIK-ansvarlig. I tillegg har han verv som nestleder i NRH dio 13. Ungene har jo vokst opp i klubben, og har vært alt fra å steike vafler og koke kaffe, til å være skrivere på utstillinger og lydighet. Akkurat nå sier alderen at de ikke orker så mange treninger lengre. 

Vi har i dag 3 tisper hjemme, som vi trener aktivt med.

Vår hundekarriere frem til i dag

Vi fikk vår første schäferhund i 1983, og som mange andre førstegangskjøpere, ringte vi på en annonse i avisa. Ranja kom hjem til oss i juni -83, ble langhåret, hengeører og bare 5 måneder. Da klarte ikke stakkaren å gå lengre, og røntgenbildene fortalte at dette så grusomt ut. Neste hund fikk vi rett før jul i 83 fra Kennel Blumen Insel i Fredrikstad. Vi drev litt med utstillinger og brukstreninger, men ble for det meste brukt til familiehund og turkompis. Ira hadde HD hun også og ble vel 7 år. 

Etter Ira var vi uten hund noen år, ”hjemme med egne tobeinte valper” som kom som perler på snor og tok mye av tiden i tillegg til jobb.

I 1996 var vi igjen klar for å starte opp med hund igjen, denne gang kjøpte vi hund fra kennel Sojawas i Harstad. Manto het han, men han ble dessverre bare vel 2 år da han fikk akutt tarminfeksjon som ikke lot seg kurere. Da var vi ganske fortvilet, endelig fått en hund som var frisk både foran (les: hode) og bak (les: hofter). Men hva hjalp vel det? Kjell-Otto ville da bytte rase, riesensnauzer, men da sa mor NEI! 

Vi ble da fortalt av avdeling Tromsø’s tidligere formann, Kyrre Fossli, at det var valpekull i Alta, Kennel Komsa, og de hadde gode hunder. Vi hadde møtt Mona og Karl-Otto på flere arrangementer, men kjente de ikke. Men vi tok en telefon til Alta, hadde en kjøretur opp for å se på valpene, og 21. desember 1998 satte jeg på fly til Alta for å hente Zotra…… og da startet hundegalskapen for alvorJ

Vi ble begge to veldig ivrig og nesten kranglet om hvem som skulle ut med henne. Jeg trente litt og Kjell-Otto litt. Slik holdt det på i nesten ett år. Da sier Kjell-Otto at dette blir verken fugl eller fisk når vi begge skulle trene henne, han mente det var best at bare en av oss styrte med henne. Etter en del tenking ga jeg bare beskjed om at han kunne bare ta henne. Hmmm, tenkte han, dette gikk jo utrolig lett….. Men han skulle bare vist hva kjerringa hadde i gjære, for vel ei uka etterpå kjørte jeg i møte med Karl-Otto og Mona og hentet Beckey. Lettere å få tilgivelse enn tillatelse, som jeg sa, dermed hadde vi begge hver sin hund….. J 

Vi har hele tiden hatt et nært og godt samarbeid med Kennel Komsa, ikke bare basert på hundene, men også privat. Vi har fått utrolig mye hjelp og støtte, og mange lange telefonsamtaler.

Først vil jeg fortelle litt om Komsa’s Zotra. Hun er født 02.11.98 og hennes foreldre er N Uch Torak’s Lana - SchHIII Valk von Hirsel. Zotra har vært en prøveklut for oss, og spesielt for Kjell-Otto som har trent henne. Det har vært feilinnlæring, avlæring og nyinnlæring både en og to ganger. Men du verden hva vi har lært av det. Zotra er en hund som er brukt mye både sommer og vinter. Zotra ble godkjent lavinehund. I tillegg er hun N Uch og SchH1. Hun har også konkurrert i NBF sitt brukshundprogram med opprykk til B samt at hun er kommet til kl III i lydighet. Konkurranselydigheten har ikke hatt noe prioritet, kun startet på artighet som han selv sier. 

Vår neste hund er Komsa’s Beckey. Hun er født 02.10.99 og hennes foreldre er N Uch Komsa’s Riga – N S Uch SchHIII Emo von der Wienerau. Beckey har jo vært utstillingsdronningen vår, og også en ting hun selv liker veldig godt. I tillegg har jeg konkurrert litt i lydighet og bruks med henne. Da det nye programmet RIK kom, var det bare å begynne på begynnelsen (og enda litt lengre tilbake, spesielt på spor). Artig og kunne skrive at Beckey var den første i Nord-Norge som avla ferdselsprøven. Zotra tok også ferdselsprøven samme helg og sammens syklet vi de 2 milene i nabostrøket med Arvid Strømsvik på slep, dermed hadde vi også utholdenhetsprøven i boks. I tillegg til oss to startet også Ivan Ryeng med Mischaland’s Lennon. Beckey er også SchH1, og fått henne avlskåret etter tysk mønster i Kåringsklasse 1. Har i tillegg inne søknaden på det Internasjonale campionatet, men det er jo bare gått et år siden jeg søkte…….

Den tredje hunden vår er Komsa’s Nickee og er datter av Beckey og Brisko von Lentulo som far. Nickee er akkurat blitt to år, har fått gått gjennom valpestadiet med ganske frie tøyler, men er i full gang med innlæring. Er ikke kommet så langt som jeg burde med henne, men har fått tatt ferdselsprøven og utholdenhetsprøven på henne. I tillegg har hun gått gjennom karaktertesten. Men mitt mål er å få bruksmerittene i boks neste sesong. Hun er også stilt ut litt, men som damer flest, så kastet hun alt av ”klær” nå i sommer, dermed mistet vi den sesongen. Trodde disse mennene likte damene naken, men det gjelder hvis ikke de firbenteJ Men Nickee er blitt fullcertet på 3 utstillinger, så når bruksen er i boks, kan vi søke om championatet.

Vi har også i perioden hatt westie (West Highland White Terrier) som mor styrte med og reiste på utstillinger med. Ganske deilig egentlig, for jeg var aldri avhengig av handler. Henne hadde vi også et kull på, og nedkom med 2 jenter og en gutt. To av disse bor i Bardu og den siste tispen er i Stavanger. 

Zotra har hatt et kull, et kull på 12 valper hvor 11 levde opp. Det var Komsa’s F-kull. Beckey har hatt to kull, Komsa’s I og N-kull. Tilsammens blir det FINJ

Zotra var den første hunden som ble SchH kåret i Nord-Norge. Det er litt artig å tenke på, for da var jo alt i den spede begynnelse her oppe, sørpå var de jo kommet en del lengre. Det var treningsturer til Sverige, og de helgene var det kjøring på 150 mil for å få trent og hentet nye tips og treningsmetoder, men det gikk det også. Uten våre svenske venner hadde vi aldri hatt hundene der de er i dag, så stor takk til dere!!! 

Videre kan jeg fortelle at en del kursing og opplæring har vi selv også tatt opp gjennom årene. Kjell-Otto er brukshund dommer og dømmer alt innen NBF og RIK uten gruppe C, holder på med utdannelsen der. I tilegg dømmer han også K-test, og er startet elevarbeid for funksjonsanalyse og MH-beskrivelse. I tillegg er han instruktør trinn I og godkjent lokal prøvefigurant i RIK.

Jeg er også trinn I instruktør og har i noen år også vært ringsekretær. I tillegg er jeg K-test dommer og er startet på elevarbeid innen funksjonsanalyse og MH-beskrivelse.